Vel mye vind på kysten, men 12 grader, og etterhvert oppe i 14 grader i Lavangsdalen på heimturen. Kjørte Malangen innover, E8 tilbake. 2,5 timer på besøk hos oppegående slektning, som fyller 89 år om en drøy måned. En dag som manglet ettårsdagen, for sist jeg var på besøk. Interessant, flere opplysninger om slekta.
Oppdaga at første motorsykkelen jeg eide kom for salg på Finn, for første gang etter 17 år. Har visst at sykkelen er på Kvaløya, men har aldri sett den på veien. Tok kontakt med selger, og møtte opp på Breivika Videregående skole for å se på den, og vurdere å kjøpe den tilbake i stallen. Er kjørt bare litt over 4000 km på alle disse årene siden jeg leverte den inn på TMC i 2004. Selv kjørte jeg 11200 km, på de tre årene jeg hadde den. Man har nok en litt romantisk forestillelse om hvordan den første storsykkelen var. Den har vært bra vedlikeholdt, men det var grunner til at jeg bytta den inn. Var overrasket over hvor liten og lav den egentlig var. Fikk ikke tilbake den gamle godfølelsen. Den hadde en hard oppvekst som skolesykkel, og er omtrent i samme stand som den gangen, et stykke fra strøken. Så jeg tror jeg klarer å la være å kjøpe meg mer arbeid og vedlikehold. Har jo for mye, som det allerede er. Men det var en timelang prat, og et hyggelig gjensyn med en gammel traver og venn. Fikk også kjørt meg en liten runde på parkeringen, og selger til å forevige møtet. Kawasaki Zephyr 750 1997 modell.
Hele sommeren har jeg fulgt med på værmeldinga for å se om det dukka opp et langt nok værvindu til å gjennomføre denne turen. Er ikke så lysten på å kjøre så langt i 8-10 grader, og havskodde. Utover i forrige uke ble det endelig et positivt langtidsvarsel for Vest-Finnmark. Onsdagen planla jeg å starte fredag, når det skulle bli opphold i Troms. Sendte uten noen forhåpninger en snap til Nordmoen, for å høre om han skulle være med, regna ikke med det, siden han nettopp hadde starta på jobb igjen, etter sommerferien. Men neida, karen bytta bort busskjøringen i helga og tok ut et par, tre avspaseringsdager.
Det ble en kjempetur på 192 mil over 5 dager, i årets knallvær på Nordkalotten. Snakk om flaks. Regnklær og sovepose ble liggende i kofferten. Antrekk var shorts, t-skjorte og skinnhansker, under kjøreklærne. Det ble varmt under hjelmen og klamt på ryggen. Skulle nok sjansa på litt lettere antrekk, skinnklær og halvhjem, men hvem tør stole til de grader på Yr?
Fredag 6. Aug. Tromsø - Alta 390 km
Oppstart halv åtte hjemmefra, fortsatt litt vått enkelte steder på veien etter nattas regn. 12 grader, så jeg tok shortsen under MC-buksa og skinnhansker, selv om jeg beholdt fleezen under jakka. På Øvergård sto Chiefen å venta, så gikk første strekket til Cirkle K i Skibotn, for påfyll av luft i bakhjulet på 1600’ern. Vi toppa også tanken, og var klare for nye eventyr. Mener det var litt nord for første tunellen at jeg oppdaga en flott rasteplass med flere en slags gapahuker, hvor det sto noen GS’er. Svingte inn og traff et par kjentfolk fra BMW MC klubben Troms. Etter at de kjørte videre med mål i Lakselv og senere Varanger-halvøya, kom det bort en Stockholmare, som også kjørte GS. Viste seg at han hadde overnatta under tak, i den åpne gapahuken. Han ville vite hvordan han kunne komme seg til Treriksrøysa, så vi forklarte han at det ble godt og vel ei mils mars fra Kilpisjavri i Finnland. Han hørtes ikke fremmed for å ta turen. Her måtte fleecejakken av i over 20 graders varme. Neste etappe gikk til kaffe og vafler, på Bios på Storslett. Vi gjorde et fotostopp på Kvænangsfjellet, før det ble Norges beste softis på YX-stasjonen i Burfjord. Her begynte det å yre ganske godt, og vi kjørte gjennom et par kraftige regnbyger utover ettermiddagen. Vi klargjorde for morgendagen med å fylle tankene på Cirkle K i Alta, før vi parkerte på fri MC-parkering i kjelleren på Scandic Alta hotell. Bortimot 20 sykler overnatta der. Beef og chips på Nordlys Cafe Bistro, før kvelden ble avslutta med en Bayer på Barila Pub.
Lørdag 7. August Alta - Mehamn 398 km
Småskremt etter Korona-frokost på hotellet. Selv om de hadde delt opp i tre puljer på lørdag morgen, stilte det 20-30 mennesker med munnbind, ved buffeten klokka åtte. Jeg som ikke har vært på hotell siden Lockdown 12. Mars 2020, ble litt småstressa, til tross for at det virka som godt smittevern. Man har nok følt seg tryggere i Rethymnon, til tross for 0 smitte og ingen i karantene i Alta. Her krydde det jo av turister. Så det ble en kjapp frokost, før vi etter litt GPS-plunder la i vei over Senna-landet i 18-19 grader, og forholdsvis mye vind. I Skaidi stoppa vi for kaffe og vafler. Her snakka vi med et par lokale helter fra Hammerfest. De var til vanlig motorsyklister, så vi fikk med oss mange velmente råd på veien. Passerte Lakselv i 23 grader, og etter handling og lunch i Børselv, kokte det godt under hjelmen i 25 grader før vi tok nordover etter vei 888 i Ifjord. Selv i vinden på Nordkynfjellet, var det 22 grader. Det er 10 mil fra Ifjord til Mehamn, ei mektig, endeløs og skogløs fjellvidde, som virket å aldri ta slutt. Ikke rart de melder Bekkarfjord - Hopseidet stengt, flere ganger hver vinter. Det sto skiltet med bensinstasjon i retning Nordkyn, og jeg var kraftig nede på reservetanken når vi ankom Mehamn, og fremdeles ikke hadde sett noe til bensinstasjonen. Tenkte at var det ikke stasjon her, kunne turen ende her. Men heldigvis, gjennom sentrum fant vi automaten, kjørte til rorbuanlegget med masse nytt mot. Her fikk vi rom kun siden vi hadde forhåndsbestilt, en tysker med Moto Guzzi V85, måtte overnatte i telt utenfor. Vi klarte til og med å forhandle oss frem til en finnebiff til tross for sprengt kapasitet hos kokken. Jungfrun ble bare mer og mer samarbeidsvillig, så vi måtte avkjøle oss med en tur til kirkegården etter middagen. På returen så vi en rev like ved veien, som fanget ei mus og lekte med maten, akkurat som ei katt ville gjort. Den måtte være bra husvarm på bruket, for den reagerte ikke i det hele tatt på folk. Ikke store rommet, men praktisk innredningen hvor vi lå andføttes på hver sin brisk, med en skillevegg mellom. Tidlig kveld gir tidlig morgenstund.
Søndag 8. aug. Mehamn - Gamvik - Kjøllefjord - Dyfjord - Sjånes - Ifjordfjellet - Rustefjelbma 331 km
Oppe klokka seks og medbrakt frokost på fellesrommet på campingen, sammen med den teltende tyskern. Klokka åtte hadde vi allerede tilbakelagt de to milene ut til Gamvik. Der gikk det tydelig mest i snøscootere og krabbefiske. Heldigvis så jeg skiltet til Slettnes fyr, som jeg hadde glemt siden vinterens lille planlegging. Flott der ute, sto et par, tre bobiler der og noen flere på et nes lengre bort etter en smal grusvei. 23 grader og skyfri himmel er nok ikke hverdagskost her ute, som det var når jeg foreviget plassen. Retur til Mehamn før veien gikk til Kjøllefjord. Her så vi Finnkjerka ute i fjordgapet. Mange kilometer med nylagt asfalt før vi kom til veiarbeid like før fiskeværet. Passerte skilt med Kifjord og Dyfjord på veien utover, så disse måtte utforskes på tilbaketuren. Naturskjønn og spennende veistubb utover dit. Måtte si til ei lokal kone som satt å klipte mattefiller i solskinnet, at Dyfjord var den flotteste plassen på Nordkyn. Hun sa at de lå jo mot sør og hadde midnattsol, de så ofte hval som fulgte fisken innover fjorden. Hun fortalte også hvor vi kunne plukke molter, men jeg mistenker hun sendte oss i motsatt retning. På Hopseidet stoppa vi ved monumentet for Hopseidet-tragedien, hvor 6 ubevæpnede fiskere ble drept av tyskerne to dager før kapitulasjonen. Vi fulgte rådet om å kjøre de 2,5 milene ut til Sjånes på flott motorsykkelvei. Flotte naturopplevelser utover der også. Tilbake oppe på Nordkynfjellet stoppa vi for lunch, og Chiefen disket opp med Real turmat. Det måtte bli en ekte cowboystrekk etterpå. Når vi var tilbake i Ifjord hadde vi kjørt 26 mil sightseeing på Nordkyn. Etter en is til dessert gikk ferden over Ifjordfjellet. Når vi kom til Vester-Tana begynte et langt strekk med veiarbeid med utfordrende grusvei i alle varianter. Her hadde veien rast ut under arbeidet og var stengt i to måneder, slik at all trafikk måtte gå over Karasjok. Vi ankom Tana Vertshus i veikrysset i Rustefjelbma, hvor bookingsjefen klargjorde oss hvert sitt enkeltrom med egne dursj og toalett. Sjefen sjøl mekka oss hamburgertallerken med chips, og Mackøl hadde han også. Vi prata også med ei Røde Kors jente fra Alta, som kom rett fra flere døgn på leteaksjon.
Mandag 9. Aug. Rustafjelbma - Alta 400 km
Bookingsjefen stekte oss egg og bacon til frokost til klokka ni, så det ble turens seneste oppstart, klokka var over halv ti. Turen gikk til Tana bru, hvor det var bensinfylling før turen over vidda. Kjørte E6 langs Tanaelva, måtte tenke på trekkhundene som springer langs elva i Finnmarksløpet, imponerende. Kaffestopp ved Levajok fjellstue, fikk oppdatering av Verten om situasjonen for Tanalaksen og veiene i fylket. Tok av på E45 i krysset mot Alta, tre mil før Kautokeino, over Finnmarksvidda, og ny stopp ved fjellstue, Suolovoupmi. Nydelig kaffe og stort stykke rabarbrakake med is. Vi kommer ikke slankere fra denne turen. Nå var det ikke mange milene igjen ned til Alta Canyon. Den svingte veien ned elvedalen er premien for alle de lange milene over vidda. Ny overnatting på Scandic Alta, denne natta var det over 30 sykler i garasjen. Det var tyskere, italienere, finnlendere, men mesteparten nordmenn. Denne siste kvelden på turen, ble det pizza på Crosta kjøkken og vinbar, med passende drikke til.
Sto på trappa for å kjøre en ettermiddagstur på sykkelen, når mobilen ringte. Det var Klaudius som tenkte seg ut og lufte Baronessa. Det høvde jo fantastisk, så jeg dura rett utover til Susannejorda. Vi kjørte ut til Grøtfjorden, hvor vi hadde en lang, god prat før vi vendte snuten hjem igjen. En fin kveld, selv om det bare var 8,5 grader oppe på fjellet.
Trip: 55 km Tot: 38108 km
Liten ettermiddagstur til Sommarøy, bedre enn middagslur 🤠 Etter at regnværet gav seg på formiddagen, ble det opphold, vindstille og 12 grader. Kjørte Kattfjorden ut til Sommarøya, var å sjekka om det var mye folk ute på bobilplassen. Ikke helt fullt siden det ikke er meldt topp vær denne helga, men de beste plassene var tatt, og vel så det. Så bar det samme veien hjem igjen. Gikk litt unna siden EM-kampen Portugal - Tyskland var begynt. Passerte 38000 km på hjemturen.
Trip: 94,5 km Totalt: 38019 km
Først kjørte jeg til Statens vegvesen ved min siste arbeidsplass, på Stakkevollveien. Fornyelse av førerkort klasse C1. Derfra gikk turen innom iCaravan på Sydspissen. Etter et par kaffekopper hjemme, kjørte jeg utover til Grøtfjorden. Planen var å kjøre lenger utover, men Vågen sto full av regn, så jeg snudde. Bare 6-8 varmegrader, så med skinnhansker måtte varmeholkene benyttes.
Kjørte Malangen innover til Storsteinnes. Etter bensinfylling videre til Sagelvvannet, besøkte tante og onkel på Godtsideland. Traff også mitt søskenbarn fra Malangen. Etter kaffe og prat der, fortsatte jeg langs vannet, og opp til Heia. Tok av ved Takvatnet og kjørte til Øverbygd. Under Hattevarre i Tamokdalen, ble familien også der, besøkt. Etter nok en kaffekopp, og slektsprat, gikk ferden hjemover etter kjedelige E8. 18 grader ved start hjemmefra, 21,5 på de varmeste stedene. Tilbake i Tromsø var det blitt litt vind, og temperaturen sunket til 15 grader. Glad jeg kjørte i bare short under skinnbuksa 🤠
Trip: 244 km Totalt: 37843 km
Havnet i sykkelløp opp Kattfjordeidet, de ble hengende etter. Sjekka forholdene for skitur på Tverrfjellet. 3 par starta på tur opp, mens jeg sto der. Returnerte, da det var 5 grader. Opp til Sørskaret i Finnvikdalen, her var det bare 3,5 grader. Lå enda mye snø langs veien til parkeringa. Noen gikk på ski til Kjølen, andre kom på beina ned fra Sørtinden. På denne tida har man alle muligheter.
12 grader på ettermiddagen, nede i 10 grader på turen. Tørre, fine veier, kun noen hundre meter på Eidjordnes-landet med våt veibane, fra snøsmelting. Gudsjammerlig kjedelig vei, med nesten bare 60 km fartsgrense. Kun et par, tre kilometer med 70 og 80. Snudde og tok et par bilder med mobilen ved skolen i Straumsbukta, for å dokumentere turen.
Trip: 50 km Tot: 35552 km
Vårløsning til Larseng. Må være første året jeg kjører første turen uten å bruke varmeholkene. 10-12 grader. Hadde vel blitt tur i helga, hvis vi hadde vært hjemme. Likevel to dager tidligere enn fjorårets sesongåpning. Er spent å se hvor mye kjøring det blir denne sesongen, har fått krystallsyke. Så det spøker vel for karrieren 😳 Men gikk fint på denne lille turen, så vi får håpe det beste. Ellers er det jo lettvint med bobil i stedet for MC og telt 😅 Og så har man plass til Madammen.
37 km
