Chiefen med nyskjermen montert og gammelskjermen stroppa bakpå. Den 5 cm høyere nyskjermen fungerte utmerket, vindstøyen var borte fra hjelmen.
Beviset på at vi har vært i Harstad.
Godt vær i Malangen. Min gamle arbeidsgiver lurer bak buskene.
For de uinnvidde kan jeg fortelle at dette er et Tromsø utrykk som jeg ikke vet hvor skriver seg fra. Men det betyr altså at man drar til Harstad for å kjøpe fyrstikker.
Siden det var meldt fint vær på ettermiddagen bestemte jeg meg for å avspassere fra lunchtid og kjøre en tur, til det var meldt regn igjen på kvelden. Så etter å ha gjort en rask pakking nådde jeg såvidt ferga fra Larseng 12.45, dvs. var som vanlig ett par minutter for seint ute, men i sommertrafikken går det som regel bra, sto ganske mange biler igjen. En sms var allerede sendt til Målselv og Nordmoen var allerede på vei for å møte meg ute i Malangen. Vi møttes ved Nordbyneset brygge. Spørsmålet var hvor vi skulle legge turen. Det viste seg at det var ankommet en ny vindskjerm til FJRén på Zigo MC i Harstad. En rask sjekk på GPSén tilsa at vi skulle kunne være der kl. 17.20, og at avstanden var ca. 25 mil. En telefon fortalte at åpningstiden var 1700, og at pga. ferie fra i morgen, et møte på ettermiddagen og andre forhold måtte vi prøve å være der til stengetid. Dette var jo litt lengere enn jeg hadde planlagt, men Schnellfahrer lar seg jo som kjent ikke be to ganger. Vi ble enige om å kjøre opp til Buktamoen og se hvordan vi da lå an på klokka. Etter farten til FJRén innover skjønte jeg at Chiefen var gira på å få henta nyskjermen, så da han stoppa på Olsborg var det bare "touch and go". Jeg måtte fylle drivstoff på Setermoen, mens Chiefen skulle bare fortsette med håp om at jeg greide å kjøre han inn. Men jeg syns å merke at de 200 nye kubikkene gjør at farta er blitt skrudd opp et par hakk, så ved avkjøringen til Gratangen hadde jeg ennå ikke sett snurten av han. Det skulle nå ellers bare mangle, du kjører ikke inn ei bensinfylling så fort.
GPSén ville ha meg til å kjøre via Gratangen og Grovfjord, og når skiltingen viser det samme, tok jeg en kjapp avgjørelse og svingte av i krysset. Tenkte at da fikk vi se hva som er kjappeste veien. Det viste seg at jeg ikke helt husket at rutene møtes først ved Tjeldsundbrua. I visshet om at det nok ikke ble spart på konfekten ned etter E6'en, kosta jeg bra på langs kystlinja. Syns jeg lå bra an tidsmessig og regnet med at vi skulle være omtrent likt i løypa. Det gikk bra til Tovik. Her hadde vegvesenet gravd over hele veien!! Passerte forbi bilkøa, og spurte jentene i fremste bilen om de hadde stått der lenge, i hvertfall ett kvarter var svaret. I baksetet hadde de en kjøter som høylydt ga utrykk for at han ikke likte Schnellpanzer. Vel, vel, ringte opp Nordmoen og ba han peise på for å rekke butikken, jeg hadde kjørt meg fast. Etter 10-12 minutter kunne jeg endelig passere i løsgrusen over grøfta. Etter nye 45 minutter stoppet jeg på en Statoil stasjon i utkanten av byen. GPSén klarte ikke å fortelle meg hvor MC butikken lå, så jeg måtte spørre en av de innfødte. Han forklarte at Zigo MC lå ved Stangnesterminalen, som jeg hadde passert. Nordmoen fikk jeg ikke svar hos, så jeg regna med at han var i handlinga. Kl. 1735 svingte jeg inn ved Zigo i det samme øyeblikk som jeg ble oppringt av den forsvundne pølsemaker. Han hadde ankommet 17.09, hadde montert nyskjermen og stroppa fast gammelskjermen. Snakk om effektivitet! Butikken var stengt, og han mumla noe om at det ikke gikk fort med meg. :-)
Nåvel, da var det bare å vende nesen hjemover. Siden vi ikke hadde smakt verken vått eller tørt, ble vi enige om stopp på veikroa ved Tjeldsundbrua. Her ble dagens fortært, nakkekoteletter med tilbehør og sjokoladepudding til dessert. Kroa kan anbefales til alle veifarende, spesielt MC folk, det gis spesiell MC rabatt på kaffen. Idag inngikk den i middagen. Under måltidet observerte vi noen regndråper på campingbordene på altanen. Heldigvis hadde jeg vært så forutseende at regnsettet og en fleeze var pakka i tankveska.Hvis ikke, tror jeg det hadde blitt mildt sagt en hustrig fornøyelse. Nordmoen hadde full Goretex og helkåpe, så han kom tørrskodd helt hjem. Når vi skiltes ved Elverumskrysset hadde Schnellfahrer dryge 15 mil igjen til Kvaløen. Det gikk garantert raskt og billig. Største problemet var at det var dårlig sikt med mye regn og dugg på visiret. Det plaskregnet og var mye sidevind i Balsfjorden. Ganske så ufyselige forhold. Merket at ved å krype godt sammen bak vindskjermen var nesten all vindstøy borte. Skulle gjerne hatt 5-7 cm til på skjermen. Siden den opprinnelig planen var en mellomlang tur, før regn var meldt igjen ved 18-19 tiden, hadde jeg bootsene på beina, kun lær uten noen membran. De er i tillegg 10 år gamle, men godt impregnerte. Likevel ble jeg litt våt på føttene.
Det var for slike turer jeg kjøpte BMW-staulene med Goretex membran, som lå tørt og godt hjemme.
Ankom residensen kl 22.30, da hadde turen vart i 10 timer, inklusive 15 minutter ferge, et par, tre besinfyllinger og middagsstoppen. Regn hele veien fra Tjeldsundbrua til Tromsø, der var det endelig tørr asfalt igjen. Temperaturen varierte fra 13,5 grader på det varmeste til 8 grader over Gratangsfjellet og sent på kvelden. I tankveska lå kaffetermosen urørt. GS'en viste igjen at den er "King of the road", og disse kardangsyklene er gjeve med at man slipper å tenke på kjedesmurning, uansett vær og vind.
Hard økt på 60 mil, men etter en varm dursj og ett glass rødvin er man "fit for fight" igjen :-D
Trip 595 km
Totalt 19561 km
Lett i tøyet, en av sommerens varmeste dager i Troms.
Blanda drops.
Tøff finlender på ZZR1200(sånn drømte jeg om engang), poserer ved siden av GSén.
Nordmoen har fått pakket kvota ned i kofferten.
I grenseland.
