5. Juli. Dag 3: Kirkenes - Nikel - Murmansk

Kom oss ikke avgårde før i tolvtiden, da noen måtte på det russiske konsulatet og levere ny visumsøknad. Det var blitt forbyttet bilder på visumet. Det tok bare to timer, i forhold til den opprinneleg søknaden, som tok halvannen måned å få i orden. Så bar det avgårde til Storskog. En hyggelig norsk betjent på den norske tollstasjonen ønsket oss god tur før det bar videre til den russiske. Her brukte vi godt over en time å få godkjent innreise for åtte nordmenn. Den kvinnelige, russiske politibetjenten var lite fornøyd med mitt vognkort, som har ligget under salen og blitt vått. Understellsnummeret lot seg ikke lese. Tror jeg ble berget av å vise Mine kjøretøy under Bil og henger appen til Statens Vegvesen. Ikke mange smil å se på den tollstasjonen. Langt om lenge kom vi oss i kjøringa. Etter et par kilometer ble vi stoppet ved en militær kontrollpost, som også skulle sjekke passet. Alle kom videre. Neste stopp ble i Nikel, for en fæl utpost. Støvete og svovelaktig lukt, masse løs sand som ble virvlet opp av bilene. Skitne, alvorlige mennesker, mens Kamerat Lenin overvåkte det hele.

 

Vi kjørte til neste by Zapoljarne og spiste lunch der. Bra vi hadde med oss gode guider. Hva er det som tilsier at det er en bedre resturant her? Men i minibanken fikk vi tatt ut rubler. Videre langs veien mot Murmansk kom vi til Litsa. Her ved Nordfronten var det russerne fikk stoppet det tyske angrepet ledet av GeneralOberst Dietl, Helten fra Narvik, som tyskerne kalte han. Biler som passerte monumentene, tutet i respekt for de falne. 

Når vi ankom Murmansk og krysset broen, kom også regnet, og det ble tøft å holde gruppa samlet inn til hotell Maryak. På kvelden ble det en bedre middag på restaurant Polary Zory, og første møte med den russiske vodkaen.

Hotel Maryak.

Trip: 250 km

Totalt: 25706 km