Hele sommeren har jeg fulgt med på værmeldinga for å se om det dukka opp et langt nok værvindu til å gjennomføre denne turen. Er ikke så lysten på å kjøre så langt i 8-10 grader, og havskodde. Utover i forrige uke ble det endelig et positivt langtidsvarsel for Vest-Finnmark. Onsdagen planla jeg å starte fredag, når det skulle bli opphold i Troms. Sendte uten noen forhåpninger en snap til Nordmoen, for å høre om han skulle være med, regna ikke med det, siden han nettopp hadde starta på jobb igjen, etter sommerferien. Men neida, karen bytta bort busskjøringen i helga og tok ut et par, tre avspaseringsdager.
Det ble en kjempetur på 192 mil over 5 dager, i årets knallvær på Nordkalotten. Snakk om flaks. Regnklær og sovepose ble liggende i kofferten. Antrekk var shorts, t-skjorte og skinnhansker, under kjøreklærne. Det ble varmt under hjelmen og klamt på ryggen. Skulle nok sjansa på litt lettere antrekk, skinnklær og halvhjem, men hvem tør stole til de grader på Yr?
Fredag 6. Aug. Tromsø - Alta 390 km
Oppstart halv åtte hjemmefra, fortsatt litt vått enkelte steder på veien etter nattas regn. 12 grader, så jeg tok shortsen under MC-buksa og skinnhansker, selv om jeg beholdt fleezen under jakka. På Øvergård sto Chiefen å venta, så gikk første strekket til Cirkle K i Skibotn, for påfyll av luft i bakhjulet på 1600’ern. Vi toppa også tanken, og var klare for nye eventyr. Mener det var litt nord for første tunellen at jeg oppdaga en flott rasteplass med flere en slags gapahuker, hvor det sto noen GS’er. Svingte inn og traff et par kjentfolk fra BMW MC klubben Troms. Etter at de kjørte videre med mål i Lakselv og senere Varanger-halvøya, kom det bort en Stockholmare, som også kjørte GS. Viste seg at han hadde overnatta under tak, i den åpne gapahuken. Han ville vite hvordan han kunne komme seg til Treriksrøysa, så vi forklarte han at det ble godt og vel ei mils mars fra Kilpisjavri i Finnland. Han hørtes ikke fremmed for å ta turen. Her måtte fleecejakken av i over 20 graders varme. Neste etappe gikk til kaffe og vafler, på Bios på Storslett. Vi gjorde et fotostopp på Kvænangsfjellet, før det ble Norges beste softis på YX-stasjonen i Burfjord. Her begynte det å yre ganske godt, og vi kjørte gjennom et par kraftige regnbyger utover ettermiddagen. Vi klargjorde for morgendagen med å fylle tankene på Cirkle K i Alta, før vi parkerte på fri MC-parkering i kjelleren på Scandic Alta hotell. Bortimot 20 sykler overnatta der. Beef og chips på Nordlys Cafe Bistro, før kvelden ble avslutta med en Bayer på Barila Pub.
Kjentfolk fra byen på Finnmarkstur.
Vått på veien etter softisen.
Lørdag 7. August Alta - Mehamn 398 km
Småskremt etter Korona-frokost på hotellet. Selv om de hadde delt opp i tre puljer på lørdag morgen, stilte det 20-30 mennesker med munnbind, ved buffeten klokka åtte. Jeg som ikke har vært på hotell siden Lockdown 12. Mars 2020, ble litt småstressa, til tross for at det virka som godt smittevern. Man har nok følt seg tryggere i Rethymnon, til tross for 0 smitte og ingen i karantene i Alta. Her krydde det jo av turister. Så det ble en kjapp frokost, før vi etter litt GPS-plunder la i vei over Senna-landet i 18-19 grader, og forholdsvis mye vind. I Skaidi stoppa vi for kaffe og vafler. Her snakka vi med et par lokale helter fra Hammerfest. De var til vanlig motorsyklister, så vi fikk med oss mange velmente råd på veien. Passerte Lakselv i 23 grader, og etter handling og lunch i Børselv, kokte det godt under hjelmen i 25 grader før vi tok nordover etter vei 888 i Ifjord. Selv i vinden på Nordkynfjellet, var det 22 grader. Det er 10 mil fra Ifjord til Mehamn, ei mektig, endeløs og skogløs fjellvidde, som virket å aldri ta slutt. Ikke rart de melder Bekkarfjord - Hopseidet stengt, flere ganger hver vinter. Det sto skiltet med bensinstasjon i retning Nordkyn, og jeg var kraftig nede på reservetanken når vi ankom Mehamn, og fremdeles ikke hadde sett noe til bensinstasjonen. Tenkte at var det ikke stasjon her, kunne turen ende her. Men heldigvis, gjennom sentrum fant vi automaten, kjørte til rorbuanlegget med masse nytt mot. Her fikk vi rom kun siden vi hadde forhåndsbestilt, en tysker med Moto Guzzi V85, måtte overnatte i telt utenfor. Vi klarte til og med å forhandle oss frem til en finnebiff til tross for sprengt kapasitet hos kokken. Jungfrun ble bare mer og mer samarbeidsvillig, så vi måtte avkjøle oss med en tur til kirkegården etter middagen. På returen så vi en rev like ved veien, som fanget ei mus og lekte med maten, akkurat som ei katt ville gjort. Den måtte være bra husvarm på bruket, for den reagerte ikke i det hele tatt på folk. Ikke store rommet, men praktisk innredningen hvor vi lå andføttes på hver sin brisk, med en skillevegg mellom. Tidlig kveld gir tidlig morgenstund.
Brothers in Arms på Sennalandet.
Har noen vært lemfeldig med vedlikeholdet?
Ikke Bestemor på menyen idag.
Nøgen Tyskert med Moto Guzzi.
Søndag 8. aug. Mehamn - Gamvik - Kjøllefjord - Dyfjord - Sjånes - Ifjordfjellet - Rustefjelbma 331 km
Oppe klokka seks og medbrakt frokost på fellesrommet på campingen, sammen med den teltende tyskern. Klokka åtte hadde vi allerede tilbakelagt de to milene ut til Gamvik. Der gikk det tydelig mest i snøscootere og krabbefiske. Heldigvis så jeg skiltet til Slettnes fyr, som jeg hadde glemt siden vinterens lille planlegging. Flott der ute, sto et par, tre bobiler der og noen flere på et nes lengre bort etter en smal grusvei. 23 grader og skyfri himmel er nok ikke hverdagskost her ute, som det var når jeg foreviget plassen. Retur til Mehamn før veien gikk til Kjøllefjord. Her så vi Finnkjerka ute i fjordgapet. Mange kilometer med nylagt asfalt før vi kom til veiarbeid like før fiskeværet. Passerte skilt med Kifjord og Dyfjord på veien utover, så disse måtte utforskes på tilbaketuren. Naturskjønn og spennende veistubb utover dit. Måtte si til ei lokal kone som satt å klipte mattefiller i solskinnet, at Dyfjord var den flotteste plassen på Nordkyn. Hun sa at de lå jo mot sør og hadde midnattsol, de så ofte hval som fulgte fisken innover fjorden. Hun fortalte også hvor vi kunne plukke molter, men jeg mistenker hun sendte oss i motsatt retning. På Hopseidet stoppa vi ved monumentet for Hopseidet-tragedien, hvor 6 ubevæpnede fiskere ble drept av tyskerne to dager før kapitulasjonen. Vi fulgte rådet om å kjøre de 2,5 milene ut til Sjånes på flott motorsykkelvei. Flotte naturopplevelser utover der også. Tilbake oppe på Nordkynfjellet stoppa vi for lunch, og Chiefen disket opp med Real turmat. Det måtte bli en ekte cowboystrekk etterpå. Når vi var tilbake i Ifjord hadde vi kjørt 26 mil sightseeing på Nordkyn. Etter en is til dessert gikk ferden over Ifjordfjellet. Når vi kom til Vester-Tana begynte et langt strekk med veiarbeid med utfordrende grusvei i alle varianter. Her hadde veien rast ut under arbeidet og var stengt i to måneder, slik at all trafikk måtte gå over Karasjok. Vi ankom Tana Vertshus i veikrysset i Rustefjelbma, hvor bookingsjefen klargjorde oss hvert sitt enkeltrom med egne dursj og toalett. Sjefen sjøl mekka oss hamburgertallerken med chips, og Mackøl hadde han også. Vi prata også med ei Røde Kors jente fra Alta, som kom rett fra flere døgn på leteaksjon.
Slettnes fyr.
Finnkjerka sett fra Kjøllefjord.
Cowboystrekk.
Mandag 9. Aug. Rustafjelbma - Alta 400 km
Bookingsjefen stekte oss egg og bacon til frokost til klokka ni, så det ble turens seneste oppstart, klokka var over halv ti. Turen gikk til Tana bru, hvor det var bensinfylling før turen over vidda. Kjørte E6 langs Tanaelva, måtte tenke på trekkhundene som springer langs elva i Finnmarksløpet, imponerende. Kaffestopp ved Levajok fjellstue, fikk oppdatering av Verten om situasjonen for Tanalaksen og veiene i fylket. Tok av på E45 i krysset mot Alta, tre mil før Kautokeino, over Finnmarksvidda, og ny stopp ved fjellstue, Suolovoupmi. Nydelig kaffe og stort stykke rabarbrakake med is. Vi kommer ikke slankere fra denne turen. Nå var det ikke mange milene igjen ned til Alta Canyon. Den svingte veien ned elvedalen er premien for alle de lange milene over vidda. Ny overnatting på Scandic Alta, denne natta var det over 30 sykler i garasjen. Det var tyskere, italienere, finnlendere, men mesteparten nordmenn. Denne siste kvelden på turen, ble det pizza på Crosta kjøkken og vinbar, med passende drikke til.
Tirsdag 10.Aug. Alta - Tromsø 394 km
Frokost klokka syv, avgang like etter halv åtte. 16 kjappe mil til Storslett med innlagt fotostopp på Kvænangsfjellet. Softis på Cirkle K. Korte stopp i Olderdalen og Skibotn, for å strekke på beina. Avskjed med turkompisen på Øvergård. I Lavangsdalen registrerte jeg dagens høyeste temperatur, 22 grader. I Ramfjordbotn måtte jeg svinge ned til krysset for å ta bilde av et lite jubileum, passerte 40.000 km på GS’en. Blir spennende å se hvor lenge det blir til neste milepæl. Siste etappe gikk også fint uten å få noe nedbør. Hjemme på Storelva var det like kaldt som på Finnmarksvidda, 17 grader. Takk for en fantastisk fin tur.
Total kjørelengde 40027 km
