Mandag 14. Mai 2018. Softistur Vollan.

EU-kontroll uten en eneste anmerkning, måtte feires med en Softistur til Vollan. Andre sommerdag i år, over 20 grader.  Faktisk oppe i 23 grader inne i Balsfjord. Kjørte uten tak hele turen.  Lengste turen med Boxster'n siden jeg kjøpte den våren 2016. Det gav virkelig mersmak, så nå krysser vi fingerne for en herlig sommer i nord.

Trip: ca. 160 km
Totalt: 99018 km

Fredag 11. Mai: Sør-Kvaløya rundt.

Fri den inneklemte fredag etter Kristi Himmelfartsdag. I dag ble motorsykkelen prioritert. Testdrive etter 30.000 km service på onsdag. For første gang på 10 år valgte jeg å prøve et annet dekkmerke enn Metzler. Tromsø Motor skulle hente Michelin dekk hos Dekkmann, viste seg at de bare hadde bakdekk, de seks fordekkene i varebeholdningen, var ikke kommet til Norge enda. Så da kjører jeg fortsatt rundt med et slitt fordekk, heldigvis hadde de nå ikke tatt det gamle av. Jeg har hørt mye kritikk om støy fra Michelin dekk, særlig forhjul, men jeg hadde ikke forventa å merke noe fra bakdekket. Men viser seg at det har en ganske støyende hyling, som man er nødt og venne seg til. Verst rundt 60 km/t, i 80 forsvinner det nesten.

I tillegg fikk jeg montert Hyperpro styredemperen jeg bestilte på nettet. Ble mange stopp på turen for å justere demperen. Viser seg dessverre at dette sannsynligvis var penger ut av vinduet. I lave hastigheter er fronten stabil og fin. Men når jeg passerer 80 km/t kommer ristingen i styret. Med demperen virker det nesten som det ble forverret. Så det eneste som kan berge meg nå, er vel et ulende Michelin fordekk.

2013 modellen er kjent for wobbling/headshaking, og fra 2014 ble styredemper montert originalt. Ser på nettet at en del faktisk bytter ut orginaldemperen med denne HyperPro demperen, for å få justeringsmuligheten.

Trip: 112 km. Totalt: 29384 km.

Onsdag 2. Mai: Jobbkjøring

Da var sesongen for jobbkjøring i gang. Mange hadde fått lagt om til sommerdekk på 1. Mai, og Tromsø kommune har blitt flinke å koste tidlig på våren, for å få bukt med svevestøvet.

 I morgensola.

Forrige helg var jeg i Tromsdalen og stroppet fast en lettvekter i tilhenger, som skulle til Målselv. Nytt tilskudd til MC-parken i familien.

Lørdag 21. April. Loding på Nord-Kvaløya

7 nye mil lagt til i sesongen. Vårvær i dag, 8-9 grader og delvis overskyet på ettermiddagen. Turen gikk først til flyplassen for å fylle bensin, og så videre til Circle K i Breivika, for å fylle luft. Da var jeg klar for å kjøre en tur nordover Kvaløya. Ble en liten fotostopp på Rakfjordneset, før jeg snudde ved Tronjord skole. På returen falt temperaturen ned til 4,5 grader, så det ble litt i kjøligste laget for lange turer. Er rene, fine veier ute i distriktet, men i sentrumsnære områder er det mye veistøv.

Trip: 71 km

Totalt: 29155 km

Tirsdag 17. April 2018: Årets Highmarking.

Da var de 5 første milene i min attende MC-sesong unnagjort. Turen gikk til Straumsbukta i nydelig nordnorsk sommervær, 6-8 varmegrader. Bare såvidt man trengte varme i holkene. Alt fungerte som forventet, kun litt lite lufttrykk i mine blankslitte dekk. Og jeg ble forundra over at cruisecontrol ikke funker i Enduro modus. Men man kommer nå på etterhvert, når man kommer inn i rette modusen. 5-6 andre sykler å hilse på, nå på våren er man så lite kresen at man også hilser på lettvektere. Deilig å kjenne at kjøringa sitter, ikke mye vårrust her, nei. Det meste står på første turen, også pelsen :-D

Litt skitt må påregnes.

Trip: 50 km

Totalt: 29083 km

Skryt til Tromsø Motor

Dette blir en skryteartikkel om Tromsø Motor. Som jeg skrev ang. årsservicen jeg hadde på sykkelen 24. Juli, fikk jeg satt opp en ny time 4. September for å sjekke bakbremsen. De hadde justert pedalen på maks opp, etter at bremseklossene bak var skiftet. Klossene bak ble også byttet på ca. 15000km, noe jeg slapp å betale for, siden dette var en recall. Betaling for de nye klossene ble også satt på vent, siden jeg påsto at noe er galt med bakbremsen og at klossene som nå skulle være av en bedre kvalitet, måtte byttes etter bare 11000km. Hvis man sier at når bremsepedalen i vannrett stilling står i posisjon klokka tre, stoppa først pedalen når den var nede på klokka fem. Da strammer det godt i kne og legg, og jeg mente at det ikke kunne være normalt. Fotpedalen er noe jeg bruker sjelden og aldri, siden BMW'en er utstyrt med integralbremser, dvs. ved bruk av bremsehendelen aktiveres både bakbrems og forbrems. Men ved nødbremsing har det skjedd at instinktet har slått til, og begge deler har blitt brukt, noe som forsåvidt er bra. Vi sjekka derfor en ny GS og en brukt 2008-2012 modell som var inne. På den nye stoppa pedalen etter et par cm, altså før klokka fire. På den brukte var den på ca. fire.
Jeg leverte sykkelen på morran 4. September for at de skulle ha tid til å sjekke bremsene skikkelig. I tillegg skulle servicevarsel nullstilles, noe som ble avglemt på den ordinære servicen. Og jeg hadde også bedt dem sjekke vibrasjonene i styret.  Resultatet ble at de hadde luftet bremsene, noe som førte til at pedalen stoppa på litt over kl. fire. Hvis dette hadde vært resultatet etter første servicen, hadde jeg ikke blitt å klaget, den var nå omtrent på samme nivå som den andre bruktsykkelen. Mekanikeren hadde imidlertid ikke slått seg til ro med det, men sjekka bremsesylindren og funnet at denne ikke bygde opp trykk slik den skal, så de hadde derfor bestilt ny bremsesylinder. Serviceintervallet var nullstilt. Jeg hadde lite bensin på tanken når jeg kjørte bortover på morgenen, bare 30km gjenstående, men det var kø på stasjonen og jeg tenkte at det holdt til prøvekjøringen de skulle gjøre. Overraskelsen var derfor stor når jeg oppdaget at de hadde fylt tanken opp til nesten halv tank.
Prøvekjøringen var derimot resultatløs, fordekket er nå så pent nedslitt at mye av mønsteret er over halvert. Og dette medfører som jeg erfarte ved forrige dekkbytte at vibrasjonene, nesten forsvinner, uansett veidekke. Jeg hadde også bedt de om å stille tiltingen på styret tilbake til orginalt, for jeg kom i sommer på at noe av det første jeg gjorde når sykkelen var ny, var å få tiltet styret litt bakover, siden jeg var blitt vant til dette fra 2007 modellen jeg hadde. Jeg tror at dette kan forsterke vibreringen i styret med nytt Metzler fordekk. Så strategien nå blir å prøve et annet dekkmerke enn Metzler når jeg må bytte neste år, siden jeg har sett folk på forum klage på det samme.
Nåvel, bremsesylinderen ankom, og jeg fikk ny time 29. September. Etter bytte av denne ble bremsepedalen nå som på den nye sykkelen vi sjekka, den stopper før klokka fire, etter bare en til to cm. Så nå blir det spennende å se hvor lenge de nye bremseklossene varer. For alt dette arbeidet inkludert nye klosser og ny bremsesylinder, er jeg ikke blitt fakturert noe. Så jeg sa til dem at fornøyde kunder, er de som slipper å betale ;-) I Mai til våren bikker sykkelen 5 år, så da er det slutt på all reklamasjonsrett. Jeg får håpe jeg nå har fått luket bort alle skavanker, så får vi se om det dukker opp noen nye Recalls. Og det er jo et godt argument for å bytte sykkel :-D
En ting er iallefall sikkert, jeg har i sommer fått upåklagelig service og oppfølging av Tromsø Motor, og jeg oppfordrer derfor alle til å støtte opp om vår lokale forhandler og ikke hoppe på alle såkalte fantastiske tilbud på bl.a. dekkskifte, gjennom diverse mer eller mindre seriøse MC-klubber. Vi vil angre den dagen vi må kjøre 50 mil til Bodø for service på merkeverksted.

Bare mæ og Vespa-gutta på parkeringa Onsdag 5. Okt.

Kilometerstand sesongavslutning: 29033 km

Fredag 22. September: Skarsfjorden

Tok tidlig helg og kjørte en ettermiddagstur til Skarsfjorden på Ringvassøya i det nydelige høstværet. Grus er kult. På tur utover kjørte jeg i Enduro Mode, på returen kjørte jeg i Enduro Pro Mode. Blir alt for lite gruskjøring, så jeg hadde glemt at den siste føles best på skikkelig grusvei. 

Trip: 88 km

Totalt: 28863 km

Onsdag 6. September 2017: Softistur med NAF MC

NAF MC inviterte alle motorsyklister på Softistur. Det ble sagt at vi var 49 motorsykler som stilte kl. 17:00 på NAF-senteret i Alkeveien. Softismaskinen på Sommarøya er visstnok i uorden, så de hadde bestemt seg for å kjøre til Vollan Gjestestue via Ryatunellen og Malangen. Fra Håkøybotn og sørover holder de på med asfaltering, men de var ferdige i vår kjørebane, så det var bare litt venting på følgebilen. En lokalkjent hadde funnet ut at vi skulle ta av mot Skutvikvannet, og kjøre gjennom Fjellbygda. Der ble det lagt asfalt for et par år siden, så selv om veien fortsatt er smal, var det nydelig veidekke. Vi gjorde en liten stopp her på en stor nok avkjøring. Så veien til Nordkjosbotn ble ganske lang, vi var ikke der før 19:30. På gjestestua gikk softismaskinen varm, så lang softiskø har de vel aldri hatt. Flott tiltak av NAF MC, og det var bedre organisert enn mye av de andre klubbaktivitetene jeg har vært med på. Det var en orientering før vi starta, og de hadde ordnet med fotografering av hver enkel sykkel, to steder på turen. Blir spennende å se disse. Selv om jeg traff noen gamle kjente, var det masse nye, forskjellige folk og sykler. Fristet nesten til gjentagelse neste år, får studere fordelene med medlemskap i NAF MC, så kanskje jeg melder meg inn der.

Returen fra Nordkjosbotn gikk i fri, uorganisert utfoldelse, men vi ble etterhvert ca. ti sykler som kjørte i lag inn mot byen. Det ble skikkelig mørkekjøring, siden jeg ikke var hjemme før 21:15.

Samling i Alkeveien.

Visstnok 49 sykler samlet i Fjellbygda.

Sjelden med 14 grader på Malangseidet kl. 1900 i September.

Trip: 219 km

Totalt: 28650 km

Onsdag 16. August: Malangen - Balsfjord

Syntes jeg måtte sette av en dag til MC-kjøring i siste ferieuka mi i 2017 også. Valget falt på onsdag da det ble meldt brukbart vær. 13,5 grader på veggen hjemme, men det var stort sett 10-11 grader på turen, så selv med tynn fleeze ble det småkjølig under GS Dry jakken, og varmeholkene måtte på innimellom. Kjørte Rya sørover, på Malangssida hadde måkene allerede begynt å samle seg for trekk, så det tyder på en tidlig høst i år. Turen gikk over Malangseidet og til Balsfjorden. På Storsteinnes var jeg på besøk hos slekta, ble et par timer og kaffekopper i garasjen og ute i sola. Hjemover bestemte jeg meg for å kjøre via Josefvatnet, den lengste veien med mye grus. Kom ned til Malangen innafor saga i Aursfjorden. Så bar det heimover via Rya-forbindelsen igjen, ikke farlig når man slipper å betale bompenger :-)

Måsen har begynt å samle seg i fjæra.

Endelig litt offroadkjøring.

Trip: 200 km

Totalt: 28260 km

Lørdag 19. Aug. Mørkekjøring

En fin sommerdag i Tromsø, oppe i nesten tjue grader på dagen. På kvelden ble det litt mer vind, men fortsatt femten grader. Tenkte det var på sin plass med litt mørkekjøring på motorsykkelen. Ikke så ofte man praktiserer det i Nord-Norge. Kjørte først ut til Kattfjorden, til Tulleng og veienden på Vasstrand. På returen var det ennå ikke skikkelig mørkt, så jeg kjørte en tur opp i Sørskardet i Finnvikdalen. Her var det tjukk skodde, med sikt på bare vel 50 meter. En spennende kveldstur, før jeg var hjemme litt etter kl. 23:00 var temperaturen nede i ti grader. På turen passerte jeg 28000 km på sykkelen.

Trip: 107 km

Totalt: 28059 km

Tirsdag 1. August 2017: Sør-Kvaløya rundt.

På en av årets fineste kvelder med 20 grader, var jeg bare nødt til å ta meg en sykkeltur. Kjørte som vanlig ut over Kattfjordeidet og ut til kroa på Hillesøya. Kaffe og softis, før jeg kjørte innersida heim igjen. Mye folk ut på Hella. Når jeg kom heim like før klokka 21:00, var det fortsatt 16,5 grader. Tre andre sykler på Kroa, og tre på hotellet. Mest bare Harleyer.

Trip: 114 km

Totalt: 27928 km

Prøvekjøring 2017 modell

Dro fredag ettermiddag til Tromsø Motor for å høre om de hadde tid til å nullstille Servicevarselet på sykkelen, men som jeg mistenkte hadde de det for travelt. Når jeg gikk ut døra la jeg merke til at den hvite demosykkelen sto med prøveskilt utenfor. Var akkurat en kar som var kommet tilbake fra prøvekjøring. Jeg snudde i døra og ba om å få prøve den. Første følelsen var hvor mye tightere en ny sykkel er enn en fire år gammel, som er gått 28000 km. Men jeg skylder mye må nye dekk :-) Dekk, ja. På denne var det Anakee III, og i litt fart hørte jeg tydelig den metalliske ulyden som jeg regner med kommer fra dekkene. I rolig tempo hørte jeg ikke noe unormalt. Men min går altså mye penere i fra 60-70, så nå er jeg enda mer i tvil om hva jeg skal gjøre med dekkene. Ellers likte jeg ikke vindskjermen som står på denne sykkelen, kappet tvers av øverst, også mer "flaggrete". Sannsynligvis henta fra GSA modellen. 2013 modellen har et mye penere design på vindskjermen, men sikkert mindre effektiv. Gearskift Pro kjentes bra ut, men krever nok endel tilvenning. Må i enda større grad gire på rett turtall og avpasse med gassen. Prøvde blant annet å gire helt ned i første ved stopp i en rundkjøring, og holdt på å kvele motoren. Men man kan jo fortsatt bruke clutchen, og gearkassen var mykere på andre og tredjegir enn min. Keyless er selvfølgelig kjekt å ha, med sine ekstra utfordringer som man må venne seg til og ta høyde for, uten at jeg har helt oversikt over hva disse er, da jeg har bare gamle biler og sykkel. Denne demomodellen tror jeg må ha ekstra lav sal, for jeg syns jeg ble utrolig sammenkrøket. Så jeg måtte stille opp setet, og jeg måtte endre til BC Custom på computeren for å få den mest mulig lik min. Jeg avsluttet også i Dynamic Mode. Stakkars nestemann som skal ut å teste. Det var også noe endring på stilling av ESA på de forskjellige kjøremodusene, men det er muligens bare endringer i benevnelsen i displayet. Konklusjonen er iallfall at jeg ser absolutt ingen grunn til å oppgradere fra en standard GS 2013 modell til en 2017, med forbehold om at det er noe jeg har oversett. Så da skjønner jeg godt behovet til BMW for å komme med en større oppgradering til neste år, hvor man også gjør endringer på motoren. En ting skal sies, jeg syns designet på fronten er penere på 2017 modellen, hvor hvalrosshuggtennene er filt av :-D

Kom på at styredemperen nok bidrar til at sykkelen virker tightere og mer retningsstabil i fronten. Jeg vurderer å ettermontere en styredemperen til 5000kr. Regner med det vil forbedre sikkerheten betraktelig. Dette er en problemstilling som bare gjelder 2013 modellen. I tillegg er det gjort noe på motoren som skal gi GSen roligere gange ved krypkjøring. Lite av den sorten på denne prøveturen, så det tenkte jeg ikke over.

Rallyeoppsett

Tidlig morgen på sykkelparkeringa på jobb.

Rallye:
Etter Russland-turen ble det grundig vask, og så satte jeg på Rallyesetet. Det er ikke så mye i bruk siden det er hardt i stoppen, og gjør setehøyden til 88 cm, det er en cm høyere enn orginalsetet på høyeste innstilling. Men det er samme setet som BMW i dag leverer på sin Rallye utgave. Så man kan si jeg var forut for min tid. Det fine er at sykkelen kan forvandles fra en stor Adventure maskin til en smekker offroadmaskin.

Service:
Mandag 24. Juli hadde jeg sykkelen på årsservice eller 30.000 km. Den var da gått 27724 km.
Servicen kom på 5800 kr med BMW klubb rabatt. Det var 4 timers arbeid. Skifte av motorolje/filter og kardangolje. Jeg har forløpig ikke betalt for nye bremseklosser bak. Disse var kjørt bare 11000 km. Jeg ba dem justere fotbremsepedalen, den gikk alt for dypt før den tok. De stilte pedalen på max, likevel gikk den dypt i forhold til en forrige generasjon som sto der og en helt ny sykkel. Så jeg fikk avtale om ny time 4. September for å forske mer på dette, derfor slapp jeg også betale bremseklossene foreløpig. Ellers hadde de glemt å nullstille Servicevarselet på sykkelen og oljenivået er bare halvt på glasset. Jeg fikk oljevarslet på etter første prøvetur samme kveld. Men girkassen virker mykere, så jeg har bestemt meg for å kjøre og se hvordan det går foreløpig.

Tips:
For de som bruker Cruise Contol. Min Roomis på Russland-turen la merke til at det blinket i bremselyset når jeg med CC på, kom i for god fart inn mot en sving. Han spurte om dette var for å slå av Cruise Control. Når jeg svarte bekreftende sa han at jeg kunne slå den av med å vri gasshåndtaket motsatt vei, fremover. Jeg stilte meg tvilende til dette siden gasshåndtaket går helt tilbake når man slipper det. Men han sa det var slik på Harleyen han hadde kjørt i USA. I etterkant kom jeg på at det vel faktisk var slik også på de Ultra Glidene vi kjørte på Route 66 i 2006. Og når jeg testet dette etterpå stemte det, men man må ta ganske bra i. Dette har jeg enten glemt, eller aldri lest i innstruksjonsboka. Men siden da har jeg spart på bremsene :-)

Dekk:
Tromsø Motor mente bakdekket var nesten utslitt, men at det varer noe kilometer til.
Fordekket er nå vel halvslitt mye bedre, jeg har nesten ingen vibrasjoner i styret, mot når dekket var nytt. Men det blir ikke Metzler Tourance Next en gang til. Jeg har også bedt dem stille styret opp til orginal posisjon, siden jeg kom på at dette var noe jeg fikk dem å fikse rett etter at jeg fikk sykkelen levert. Tenker at dette kan forsterke vibrasjonene. Det kom av at på 2007 modellen var styret så langt bak at det nesten tok i tanken ved fullt utslag. Jeg hevet det en tanke, men det lå fremdeles mye bakover, så den nye sykkelen ble veldig uvant. Muligens blir det Michellin Anaakee 3 neste gang, men jeg er skeptisk siden flere har klaget på syngende støy fra dette fordekket. Hvis ikke vibrasjonene i fronten blir bedre, vurderer jeg å få montert styredemper.

Epilog Karelen.

 Etter mine bange anelser de par første dagene i Russland, ble turen bare bedre og bedre. Trivelige reisekamerater, mye interessant å observere, og etterhvert ble været også flott. Man har fått med seg nyttige erfaringer på turen, og også noen overraskelser. Fint å ha med seg videre i livet. Nå trenger jeg ikke bare å skryte av at jeg har kjørt motorsykkel tvers over USA, men også et godt stykke vei i vår nabo stormakt, selv om det i det digre kontinentet, er bare å skrape litt i den ene kanten. Det ble virkelig det eventyret jeg hadde sett for meg. Takker til turfølget og til BMW klubben Troms, og ikke minst vår dyktige hærfører og guide, som gjorde dette mulig. Jeg har nok ikke lagt over grensa til Russland på egenhånd, men med denne erfaringen rikere, er ikke det helt urealistisk, iallefall sammens med noen kompissykler. Opplevde at det å kunne snakke litt russisk var en skikkelig døråpner, da engelskkunnskapene i denne delen av Russland var heller fraværende. Så det var et stort pluss at vi hadde med to som kunne språket.

 Thanks to the Captain.

11. Juli. Dag 9. Haparanda og heim.

Hard justis med frokost klokka syv og avgang klokka åtte. En nydelig morgen når vi kjørte tilbake til Finland og tok nordover Tornedalen. Litt sør for Munio begynte vi på mange mil med veiarbeide. De skal ta hele veien opp til Kilpis, og være ferdig i 2018. Mellom Karesuando og Kilpis har de lappet og fylt på kantene, så der har de kanskje ikke tenkt å gjøre det mer omfattende. Men jeg vil ikke anbefale noen å kjøre, uansett kjøretøy denne veien, før de er ferdige. Oppdaget at finnlenderne bruker armeringsmatter i veien. Og veidekket besto av grus i forskjellige varianter. Dette gjorde at endel mil tok uforholdsmessig lang tid. Vi sto å ventet på lysregulering, og fartsgrensa var satt til 50 over lange strekk. De var heller ikke spesielt flinke til å merke opp hvor man skulle kjøre. En plass lå jeg sist av fem sykler, de to forreste var fremmede sykler. Plutselig ser jeg de to bytte kjørefelt 90 grader, på tvers av veien. Mine to kompiser foran lå så nær dem at de måtte bremse ned i samme kjørefeltet som de kjørte i. Jeg regnet med at jeg klarte å skifte kjørefelt før jeg kom inn på den nylagte asfalten. Men jeg hadde alt for stor fart slik et jeg i stedet havnet opp i en langsgående, meter bred stripe med pukkstein, som lå langs etter asfaltkanten. Når jeg måtte bråbremse i denne stripa,  var jeg sikker på at jeg kom til å gå på siden, men jeg klarte å bremse ned og svinge ut av pukksteinen uten å tippe. Jeg antar at all min kjøring i god fart på varierende grusdekke, berget skinnet mitt denne gangen. Det ble middag i Karesuando, på samme kafe som jeg drakk kaffe, på min søndagstur i fjor sommer. Når vi kom ut derfra oppdaget Skognissen at han hadde punktert på bakhjulet, den sto helt på felgen. Jeg så for meg bergningsbil fra Skibotn, men heldigvis er det en bensinstasjon i enden av samme bygget. Der hadde de atskillig mer verktøy og utstyr, enn man finner på en norsk besinstasjon i dag. Så han fikk kjøpt seg et reperasjonssett for punktering. Eieren av stasjonen var behjelpeligheten sjøl, han heiv seg i bilen og ba Skognissen følge etter til et lite verksted noen hundre meter unna. Vi toppa bakhjulet med luft så han kunne følge etter. Der var de to mann som sprøyta noe stoff på dekket og fant hullet, plugga det med repsettet og fylte på med luft. Det holdt helt fint. To ting har jeg erfart på denne turen, på neste langtur har jeg med et skikkelig verktøysett og ett slikt repsett for punktering. De elleve milene videre til Kilpis gikk som sagt på brukbar lappa vei, så milene forsvant fort. Hos Antilla ble det bunkring av biff, før vi kjørte over til Moderlandet. Etter bensinfylling i Skibotn var neste stopp Gjestestua i Nordkjosbotn. Nå var Skognissen fra Markenes bare noen kilometer hjemmefra, mens romkameraten min skulle til Senja. Så her skiltes våre veier over en kaffekopp. Det kom noen få regndråper i Balsfjorden, men ellers rakk jeg akkurat hjem i tide, før regnet kom. Ute på Senja hadde det visst vært litt mere regn. Nesten så det var godt å klatre av sykkelen heime på tunet. Min totale kjørelengde på årets motorsykkelferie ble på 3240 km.

Romkameraten har bunkra.

Toppkofferten måtte utvides for å få plass til biffen.

Trip: 628 km

Totalt: 27683 km.

10. Juli. Dag 8: Kostamuksja - Haparanda

Siste dagen i Russland. Ikke mange kilometerne til grensa. Fortsatt det samme, flotte været fra dagen før. Nok en gang ble det spennende minutter på tollstasjonen. Vi ble sjekka skikkelig både vi og utstyret, også med narkotikahund. Tok litt kortere tid enn innreisen, da vi slapp å fylle ut noen dokumenter i flere eksemplarer. Heldigvis kom vi alle helskinna ut. I Finland sjekka de bare passet, så var vi inne i EU. Nå gjensto bare noen og tjue mil for de fleste av gjengen. De tok inn på Scandic Hotell i Oulo. Vi var tre som hadde det litt travlere med å komme oss heimover, så vi fortsatte 13-14 mil til, opp til Torneå. Det gikk fort på motorveien mellom Oulo og Kemi med 120 fartsgrense. Ved å kjøre over til Sverige fikk vi en time ekstra, så da var det rimelig tidlig kveld på Stadshotellet i Haparanda, ved åttetiden. Det ble burger og øl på hotellet, før vi tok tidlig kveld. Tirsdag var det meldt bra vær over nordkalotten, mens onsdagen meldt regn, så vi satset på å ta resten av hjemveien på ei langøkt. Ble ingen bilder denne dagen, oppdaget jeg etterpå.

Trip: 427 km

Totalt: 27053 km

9. Juli. Dag 7: Kem - Kostamuksja

Våknet på natta badet i svette, så jeg måtte snu dyna og prøve å få sove videre. Morran etter følte jeg meg heldigvis i bedre form, bestilte Kash, grøt, til frokost. Det var bra, for nå hadde vi over 30 mil å kjøre til grensebyen Kostamoksja. Når vi svingte av på veien vestover, ble veien så dårlig at vi trodde vi hadde kjørt feil og snudde. Men på bensinstasjonen fikk vi vite av en trailersjåfør at det var ca. 2 mil med elendig vei og veiarbeid, før det ble litt bedre. Selv om jeg fortsatt var litt småurven, var det bare å slippen GSen løs på grusen. Nå steg humøret og trivselsnivået betraktelig. Vi hadde en skikkelig hardbarka Biker med oss på turen. Han stoppet da han hørte en urovekkende lyd fra forgaffelen på sin K1200LT. Heldigvis var det bare bremsekaliperen på høyre side av framhjulet, som hang og slang etter bremseslangen. Begge boltene var borte. Men Nisse visste straks råd, han fant fram verktøysettet og lånte en bolt fra kaliperen bak, og skrudde kaliperen framme skikkelig fast med den ene bolten. Dette holdt til Oulo i Finland, hvor det er en stor BMW forhandler. Vi hadde ikke kjørt langt videre før noe stort, svart flaug gjennom lufta. Det var Skognissen som mista høyre sidekoffert. Russisk veiarbeid tærer på utstyret. Heldigvis åpna ikke kofferten seg, så han slapp å plukke underbuksene opp bortetter veien. Han hadde plages med låsen på kofferten siden Kirkenes, heldigvis var ingenting mer ødelagt, så det tok bare Bikeren noen få minutter å få den festet igjen. Det holdt helt hjem til Balsfjorden. Resten av turen forløp greit når vi etterhvert kom inn på bedre vei. Vi ankom Hotell Nord i Kostamoksja tidlig på ettermiddagen. På dagens tur hadde temperaturen steget til over 20 grader og sola skinte. Hver gang vi stoppet ble vi omringet av diger, russisk klegg. Den var nesten dobbelt så stor, og mer oransje i fargen og så rimelig fryktinngytende ut, men den var ikke veldig aggressiv. Men det smalt godt i visiret når man ble truffet av disse bombeflyene. 

Etter ankomst hotellet var jeg derfor ikke usein å få på meg shortsen i håp om å få meg en utepils, men det var ikke så mye som en krakk utenfor det fine hotellet. Så etter første kjørepilsen var det opp å få på langbukser. Når jeg kom ned hadde vi fått besøk ved bordet av 2 russere, eller den ene var fra Ukraina. De hadde fylt bordet med øl og vodka, i tillegg til en lokal pastarett som vi måtte smake på. Senere gikk vi på en annen resturant hvor det var bursdagsselskap i en stor familie. Så her ble det dans og moro. En ny trivelig kveld. Vi forsynte oss av en stor buffet, og det kosta som vanlig nesten ingenting.

Flere krigsminnesmerker over falne soldater. Alle dekket med blomster.

Trip: 319 km

Totalt: 26626 km

8. Juli. Dag 6: Soloveski

Hele lørdagen var satt av til å besøke øygruppen Soloveski midt ute i Kvitsjøen mellom Kem og Arkangelsk. Munkeklosteret her fra 1500-tallet står på Unescos verdensarvliste. Fergeturen en vei var på to timer, og det var mye vind og krapp sjø midt imot på turen utover. De delte ut spyposer, og de var i bruk, riktignok ikke av oss vikingene fra Norge. Vi hadde ikke lest oss opp på øyene, så vi hadde ikke ordnet med guidingen eller transport, så det ble til at vi besøkte klosteret og alt av souvernierbutikker. På ettermiddagen var vi også innom et interessant båtmuseum med engelsktalende guide. I tillegg ble det kafébesøk og mat ute på øyene. Jeg ble veldig uvel etter båtturen, kjentes ut som omgangssyke. Fikk smerter i musklene i beina, og søkksvett. Var også på toalettet og prøvde å få kastet opp. Heldigvis hadde vi bare 17 km å kjøre etter to timers båttur innover igjen, hvor jeg tilbrakte mye tid på dekk. Vinden hadde stilnet av og det var nesten havblikk. Det ble også sol og litt varmere på ettermiddagen. Vel innkvartert på hotellet Kemka utenfor byen Kem, tok jeg varm dursj og en 400 grams Ibux, før jeg kraup under dyna. De andre gikk på middag. Formen la en liten demper på min opplevelse av Soloveski, men det var likevel en interessant og spennende dag med mye kultur og mindre MC-kjøring.

Var endel munker og prester å se i klosteret :-)

Solnedgang over Kvitsjøen.

Trip 17 km

Totalt 26308 km